Om å være en superjulemamma…

…vet jeg slettes ingen ting, for her i huset er den eneste julen som er på gang foreløpig en rød glitrende plastsløyfe som henger på veggen i påvente av at vi skal få juletre i hus (sløyfen var dekorasjon på en presang jeg fikk for litt siden), og dessuten en snømannbamse med nisselue og ski på bena (ikke spør). Dessuten har vi jo adventsstaken med sine fire lilla lys, som lillerusken får være med å tenne (til stor forundring og begeistring for vesletrollet, litt mer slitsomt for mammaen som fortvilet prøver å holde styr på diverse adventsdikt, og gjerne ender opp med et vers fra tre forskjellige).

Til mitt forsvar er barnet mitt så vidt fyllt 13 måneder, så hun hadde uansett ikke skjønt så mye av pepperkakehusbygging, julekurvfletting, adventskalendere og deres like.

Nå overrasker kanskje ikke dette noen av dere der ute i internettet, men jeg må si jeg er ganske overrasket over meg selv. Jeg er nemlig kjempeglad i alt som er jul, begynner å smuglytte på julemusikk tidlig i november og sniker meg rundt i juleutstillingene i håp om et par sekunders julefølelse helt fra de settes opp tidlig i september (jeg bor fortsatt i Mexico. Meksikanere er gærne).

Men altså. Det er fortsatt over en uke til julaften (som forøvrig skal feires her, men i svært liten skala), så det gjenstår fremdeles mange dager som kan brukes til å få den berømte julen i hus. Hvis denne nyfunne bloggeånden holder seg, skal man ikke se bort fra at noe av forberedelsene dokumenteres med tekst og bilder også. Dette er dog ikke et løfte.

Blir det jul i Millaxicos Mexico i år? Går det an å pynte juletre uten å ha stjerne på toppen? Og hva lager man egentlig til julemiddag når ribbe er vanskelig å få tak i og en kalkun på 8 kg kanskje er litt mye mat for tre voksne? Følg med, så får du muligens svar.