Nå er jeg så fornøyd at jeg kunne slått hjul, hadde jeg vært akrobatisk anlagt. Jeg har nemlig store fremskritt å rapportere om her i min egne meksikanske julethriller (føljetong er muligens en bedre beskrivelse, men thriller høres jo veldig tøft ut).
Ikke bare er halvparten av presangene på plass, juletrepynten hentet frem fra skapet, julestjernekransesaken med bjeller på hengt opp på inngangsdøren OG den litt rare hvite nissemannen jeg fant på tilbud i fjor satt pent på plassen sin i sofaen. Neida – vi har også fått juletreet i hus!
Riktignok er juletreet skjevt (men sjarmerende skjevt, er det lov å si?), bare halvparten av lysene på fjorårets lyslenker vil lyse og det meste av juletrepynten er i kategorien “av-glass-og-derfor-farlig-for-vesletrollet” så det kan hende den nederste meteren av treet kun blir pyntet med hjemmelagede juletrekurver. Antall hjemmelagede juletrekurver i hus: 0. Dessuten er ingen av de nyanskaffede presangene pakket inn. Alt dette velger jeg for øyeblikket å overse mens jeg feirer det største julefremskrittet jeg har tatt siden 2010 med sjokolade og filmkveld.
Kommer vesletrollet til å måtte bruke dagene fremover til å flette julekurver? Har Milla helt glemt at en nøkkelingrediens i ordentlig autentisk norskmeksikansk familiejul er minst syv sorter småkaker bakt med kilo på kilo meierismør? Hva med gløgg, risengrynsgrøt og pepperkakehus? Og hva kommer til å bli servert til middag på juleaften? Den som leser får nesten helt sikkert se.
