Juleaften nærmer seg i voldsomt tempo, selv om det ikke akkurat lyser julestemning av gatelivet her jeg bor. Her er det hverken julegater, sne eller spesielt mange nisseluer i sikte. Solen skinner som om den ikke engang har lagt merke til at det er desember, som vanlig inspirer de 22 gradene dagen nå har varmet seg opp til at fotgjengere har ikledd seg alt fra shorts og singlet (turister, det er ingen andre enn turister som går i shorts og singlet i hele Mexico City), til boblejakke, og det er nesten så man kunne glemt hele julen, hadde det ikke vært for at Starbucks er seg sitt samfunnsansvar bevisst og samvittighetsfullt stiller med hele tre spesielle julekaffer, og dessuten spesiallagde julepappkrus med isbjørner og tinnsoldater på.
Men jeg er glad for å kunne melde at jeg nå endelig har klart å bryte ut av juleapatien og at jeg nesten er i mål med å lage Mexicojul for Vesletrollet, Lyset i Mitt Liv og meg selv! Hurra og halleluja! Tenk så trist det hadde vært om det ikke ble jul i år. En bitteliten kalkun (bare 6 kg) er kjøpt inn til julemiddagen og ligger nå i kjøleskapet til tining. Det ser forøvrig ut som at det blir en litt større julemiddag enn jeg hadde tenkt og at vi i stedet for 3 voksne og et lite troll, blir 12 stykker til middag, og da er jo egentlig en bitteliten kalkun på bare seks kg kanskje i underkant av ønsket tilgjengelig matmengde. Jeg har store planer om å kompensere med enorme mengder tilbehør, dessert og dessuten julebakst. Det var en digresjon. Unnskyld. I tillegg til kalkunen er nå også treet ikke bare på plass i egen høye og svært skjeve person, det er nemlig også pyntet! Til de her i verden som mener at når treet har problemer med å bære vekten av sin egen pynt, er det muligens på tide å revurdere mengden ornamenter, vil jeg bare si med en gang at dere tar feil og at dette er en helt usaklig kommentar som jeg ikke under noen omstendigheter har tenkt å ta til meg. Millas juletremotto er fra og med desember 2011: MORE IS MORE! Treet har fått omtrent 1000 lys og noe sånn som 100 julekuler på seg (men ikke en eneste hjemmelaget julekurv, da det viser seg at vesletrollet motsetter seg barnearbeid), og jeg synes i grunn det er blitt riktig fint, selv om det altså er fryktelig skjevt, jeg ikke har funnet glitter til å ha på det og heller ingen stjerne til å ha i toppen. Jeg har tatt et bilde med telefonen min, som absolutt ikke yter det noen form for rettferdighet:
Millaxicojuletreet i all sin prakt
I tillegg har jeg begynt å bake, og det er julerelatert fordi jeg baker klippekranser som jeg gir bort, i serien “budsjettvennlige julegaver”. Med tørre julekakesorter ligger jeg heller dårlig an. Jeg vurderte litt å lage pepperkaker (kanskje til og med et pepperkakehus!) eller peppernøtter, men sirup er visst en viktig ingrediens i tilberedelsen av pepperting og det har jeg ikke funnet i Mexico (og jeg vet ikke hva jeg eventuelt kan bruke i stedet). Berlinerkranser kommer fra Norge på lillejuleaften og krumkakejern har jeg ikke, så jeg tenker at med de syv sortene kan det egentlig være det samme.
Er julen allerede i havn i Millas Millaxico? Men hva med tre nøtter til Askepott? Og risengrynsgrøten? Er Milla blitt så meksikansk at hun helt har glemt å lage gløgg? Denne julethrilleren er ikke over før julen er det.
