Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2009

Det er ingen hemmelighet at Mexico by ikke alltid er stedet du bør velge å traske rundt på uten mål og mening midt på natten. Nå er ikke det noe å gjemme seg under sengen av – det finnes nok av steder i Oslo jeg ville unngått på nattestider også, var jeg deg. Og hvis jeg skal tro på husleien vi betaler der vi bor, og distriktspolitistasjonen på hjørnet, så ligger leiligheten vår i både det beste og det tryggeste området i hele byen.

Men likevel…jeg begynte å tvile da jeg i eftermiddag passerte en klesbutikk i kvartalet der jeg bor og jeg, i det jeg kastet et blikk inn den vidåpne døren, så rett inn i det likbleke ansiktet til en utstillingsdukke som helt åpenbart hadde blitt påført et revolverskudd midt i pannen.

«Kjøp dine jakker her!», stod det optimistisk på skiltet utenfor. «Nei takk», mumlet jeg, og skyndte meg hjem igjen.

Reklamer

Read Full Post »

Å stulle

Jeg husker veldig godt alle gangene jeg er blitt spurt «Og hva skal du egentlig ta deg til i Mexico?», og jeg har svart at jeg skal være husmor, sånn på spøk, også har vi ledd en stund.

Men nå har jeg regnet etter, og jeg bruker altså skremmende mye tid på husarbeid (selv om vi har en pike som kommer og vasker gulv og klær og stryker for oss en dag i uken), så mye tid at jeg ikke en gang vil si hvor mye. Og i går, da jeg stod på kjøkkenet og bakte brød og braset med tre-retters middag til 14 personer (svigermor ble imponert, og det var i grunn det det hele handlet om),  innså jeg endelig at jeg er blitt en sånn kjønnsstereotyp som jeg vanligvis blir sint av bare å tenke på.

Vær så snill å ikke si det til noen.

Read Full Post »

Uting:

  • Etter to uker med fabelaktig januarvær (25 grader og sol hver dag), er det nå kaldt ute. Typ 12 grader. Som er virkelig kaldt i et land som ikke driver med innendørs oppvarming. Dessuten regner det. Jeg er værsyk og lar meg virkelig ikke fornøye.
  • Sa jeg at det er kaldt?
  • Nevnte jeg at man ikke driver med innendørs oppvarming? Dette medfører for eksempel at stort sett alle timene jeg tar på universitet foregår hutrende og med hakkende tenner. Klassen min er relativt enig med meg i at våren godt kan komme tilbake snart.

Fine ting:

  • Når det er kaldt og det regner, har jeg en strålende anledning til å nekte å rikke meg fra vår veldig veldig, men altså veldig store seng. Aktuelle aktiviteter som kan bedrives herfra er for eksempel internettsurfing, soving, titting på av the Wire (ja, den siste ordkonstruksjonen høres ganske merkelig ut for meg også), kakaodrikking og isspising. Gode ting.
  • Jeg har begynt å drømme på spansk (under dagens tretimers siesta etter universitetstid i tidligere ovennevnte verdens største seng). Dette er bra fordi jeg tross alt lever i et samfunn som ikke godtar så mye annet enn spansk innen kommunikasjon seg i mellom. Når jeg snakker i søvne er det derfor en fordel om det skjer på spansk.
  • Snart kommer mannen i mitt liv hjem fra sitt arbeid og i stedet for røkelse og myrra og lignende kjedelige gaver, har han med seg en slik oljeovn som kan flyttes fra rom til rom og gjøre vår tilværelse varmere, og dessuten jordbær, til konsumpsjon sammen med tidligere nevnte iskrem.

Read Full Post »

I skapet

«Milla», sukket han oppgitt, og banket på døren igjen. «Det er virkelig på tide at du slipper meg inn».

Jeg satt sammenkrøpet inne i et av skapene på vårt store, tomme, og dessuten godt låste, soverom, som enda ikke var klart til å sove i. Av og til vil jeg bare gjemme meg for verden, være stille for meg selv og stirre inn i en vegg, og skap egner seg ypperlig til slik gjemming. Det er bare det at det ikke alltid passer veldig godt for de rundt meg når jeg plutselig får behov for å være alene. Spesielt når de rundt meg består av et stykk mannen i midt liv, som en stund før hadde vært i feil ende av et av mine beste forsøk på å drepe med blikket noensinne. Han var dessuten ganske forvirret. Altså, hvem løper egentlig og gjemmer seg i et skap etter førskolealder?

Han stod utenfor og banket på soveromsdøren. Jeg gjemte meg inne i et av skapene med tårer i øynene og vurderte mulighetene for å få flybillett tilbake til Norge på en halvtimes varsel.

Det ordnet seg til sist. Jeg kommer nok ikke til å kjøpe noen flybillett på en stund, soverommet er ikke tomt lenger, og skapene er for fulle til å gjemme seg i. Men altså. Da jeg forsøkte å lure meg selv til å tro at det kom til å være en lett sak å reise sin vei for alltid (eller i det minste på ubestemt tid), tok jeg altså feil.

Read Full Post »

Jeg er her

Da jeg kom stod den og ventet – vår nye altfor store leilighet møtte meg med nymalte vegger og tomme rom med tomme garderobeskap og tomme kjøkkenbenker. Jeg kom, nå er jeg her, og den altfor store leiligheten er blitt til et hjem.

Da jeg kom stod han og ventet – han jeg skal bygge et liv med. Han hadde armene så fulle av roser at han måtte leie inn en flyplassmann til å hjelpe meg med bagasjen. Sammen kjørte vi ut i byen som han sier har vært så tom uten meg. «Det bor 20 millioner mennesker her, men de teller ikke helt når ikke du er her», sa han alvorlig, og vi spiste italiensk pizza og drakk vin sammen for første gang på fire måneder.  «Jeg er her nå», svarte jeg timer senere, før jeg sovnet med armene hans rundt meg.

Jeg er her. Det slår meg når jeg ser ut av vinduet om morgenen, når jeg kjøper yndlingsavisene mine i aviskiosken på hjørnet, når jeg går ettermiddagstur i parken og kjenner solen varme mot kroppen. Neste gang jeg setter meg på et fly mot Norge, er det for å dra på besøk.

Jeg. Er. Her.

Read Full Post »