Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for februar, 2009

Den beste maten

Jeg liker å lage mat, det gjør jeg, og når vi inviterer til middag og jeg kan bruke nesten hele dagen på å forberede all maten på kjøkkenet, er jeg stort sett veldig fornøyd.

Tirsdag var en slik dag. Vi ventet middagsgjester – ikke veldig mange og ikke veldig få, 6 stykker skulle vi bli rundt bordet og jeg planla tapasmeny for kvelden. Quiche, fylt sopp, tapaspoteter, ailoli og bruschetta var selvsagte på bordet, men jeg følte meg eksperimentell og med noen osterester og en boks tunfisk i ærmet bestemte jeg meg for å ta en tur på butikken på jakt etter små pepperfrukter jeg kunne fylle. Fylte bakte pepperfrukter, tenkte jeg – det blir en hit.

Jeg fant pepperfruktene jeg lette etter (uten å egentlig se etter hva de het), og fylte dem med tunfiskblandingen min mens jeg lett til sinns nynnet en trall. Eller stresset prøvde å beregne tiden til gjestene skulle ankomme. Dette står for meg noe uklart. Da hendene mine begynte å brenne, og alle brannsår jeg noen sinne har hatt på dem (det er ganske mange, jeg har både vært barista og kokk så langt i min korte yrkeskarriere), plutselig både så og føltes ut som var de helt ferske, synes jeg det var veldig rart, men tenkte ikke så mye over det. Da jeg ved en tilfeldighet kikket i speilet og noterte at ansiktet mitt var skarlagensrødt, og dessuten sved da jeg kjente etter, skrev jeg det på kontoen for samme ukjente årsak for hvorfor hendene mine oppførte seg så merkelig. Slike ting pleier gjerne å gå over etter en stund, og da jeg ikke hadde tid til å ta noen pause for å stelle med brannsår bestemte jeg meg heller for å overse det som best jeg kunne.

Først da gjestene var ankommet, vi alle var plassert pent rundt spisebordet og lyset i mitt liv hadde puttet den første hele pepperfrukten rett i munnen uten advarsler av noe slag, begynte jeg å mistenke at det ikke var pepperfrukter jeg så fint hadde fylt. Pepperfrukter er nemlig ganske søte og ufarlige av smak, og pleier sjelden å føre til rullende øyne, fråde rundt munnen og røyk ut av ørene (nå kan det hende jeg overdriver bare littegrann, men dette beskriver altså ganske dekkende inntrykket jeg sitter igjen med i etterkant).

Det jeg hadde kjøpt var chili av typen Habanero. Tilfeldigvis omtrent den aller sterkeste chilien du får tak i på det amerikanske kontinentet. Til tross for at jeg vasket hendene grundig med såpe kanskje 25 ganger i løpet av kvelden, brant de fremdeles da det var på tide å legge seg, og da jeg våknet igjen morgenen etter. Det synes jeg egentlig er passende straff for å servere slik til uskyldige tredjeparter. Forøvrig tror jeg det kommer til å gå litt tid før mannen i mitt liv ukritisk smaker på noe av maten min igjen.

Read Full Post »

Hadde vi vulkaner, sa du?

I morges da jeg kjørte til universitetet, i selskap med minst 15 av de andre av byens 22 millioner voksne innbyggere, kunne jeg se fjellene og vulkanene som omgir byen. Mexico by ligger i omtrent 2 500 meters høyde og er, nettopp, omgitt av vulkaner og fjell, så det at man kan se dem innimellom bør jo ikke overraske noen. Bortsett fra at det overrasket meg i morges, og jeg nesten kjørte av veien fordi jeg ble så opptatt av å nyte synet – ikke bare av fjellene badet i sol, men også av bydeler man vanligvis ikke kan se fra motorveien (motorveien går i to etasjer, så når man kjører avgårde på den øverste kan man ha en fabelaktig utsikt). Heldigvis kjørte jeg ikke av noe som helst, det kunne jo blitt en fryktelig kjedelig historie.

Men altså – det var dette med fjellene. Det at man kan se fjellene betyr nemlig at forurensningen i byen er usedvanlig lav om dagen. I forrige uke hadde vi fire dager på rad der vi, til tross for strålende sol (og medfølgende hete), ikke kunne se bygninger 200 meter unna fordi en tjukk (dog nesten usynlig), tåke av forurensning blokkerte i alle retninger. Vanligvis er ikke forurensningen fullt så ekstrem, men likevel er det høyst usedvanlig at man har klar utsikt til fjellene som i dag.

I forrige uke var det full alarm og man ble bedt om å holde seg innendørs for å unngå forurensningen (som om ikke hvert luftmolekyl i byen er gjennomsyret av forurensing. Jeg har ingen tro på at det hjelper å holde seg innendørs). I kveld tror jeg derfor at jeg skal gjøre det stikk motsatte og gå en lang kveldstur. Muligens med en barstopp eller to på veien.

Read Full Post »

Vi gifter oss i morgen. Jeg og mannen i mitt liv. Vi gifter oss.

Det vil si – vi gifter oss på ordentlig i juli. Det vil si at det er da vi skal ha stort bryllup på verdens vakreste hacienda, og det er da familie og venner kommer flygende inn fra Norge for å være med på festen og se presten (katolsk, for jeg har ikke funnet noen protestantisk prest, og når jeg kjenner etter betyr ikke forskjellen så mye for meg), erklære oss for ekte ektefolk og slik prester driver med. Og da kommer jeg til å være ordentlig gift.

Men…vi må også ha en seremoni med en dommer der vi skriver under på papirer og blir offentlig gift, og fordi det lønner seg av migratoriske årsaker (det er ikke bare i Norge det er vanskelig å være innvandrer, har jeg funnet ut), har vi bestemt at vi skal få unnagjort denne seremonien så fort som mulig, og det er altså i morgen.

Og jeg har tenkt at den ikke betyr så mye, denne seremonien. Jeg har tenkt at det ordentlige bryllupet mitt er i juli, og at det uansett ikke er disse datoene som betyr noe. De virkelig store dagene er jo den dagen vi møtte hverandre, dagen vi bestemte oss for å satse på hverandre, dagen han fløy over Atlanterhavet på overraskelsesbesøk for å spørre om jeg ikke kunne tenke meg å være sammen med ham resten av livet. Så jeg har sagt at det er greit at familien vår (hans), på denne siden av havet er med på seremonien, og jeg har sagt at det er greit at vi skåler i champagne etterpå, og jeg har sagt at det er fint at vi spiser middag alle sammen og har en fest etterpå.

Men jo nærmere dagen kommer, desto mer tenker jeg på alle de som ikke kommer til å være der. Og enda en gang innser jeg at ting har det med å bli litt vanskeligere enn jeg trodde på forhånd.

Read Full Post »