Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni, 2009

Det er regntid, men de siste ukene har det sett ut som at værgudene helt hadde glemt akkurat det. I dag har de bestemt seg for å ta igjen det tapte.

For seks uker siden var Mexico på lock-down fordi slik influensa som du kanskje har hørt om. Samtidig som nyheten om influensaen ble kjent sluttet turistene og komme. Noen av dem har kommet tilbake igjen, men ikke nok til at restaurantene i turistsoner har åpent mer enn tre dager i uken, ikke nok til å åpne de 19 hotellene på den karibiske kysten som holder stengt fordi de ikke har noen gjester. Jeg har det bra, der hvor jeg bor er det restauranter, men på toppen av finanskrisen som allerede stjal arbeidsplasser, står titusenvis flere meksikanere nå uten jobb på grunn av et virus. Et virus!  Nasjonalproduktet kommer nok ikke til å komme seg igjen i år og kanskje ikke en gang neste år, men de som har mest merker uansett lite til hva som foregår, og det er de som har mest som styrer landet. De klager over at folket ikke vil betale skatt til å bygge veier, sykehus og skoler, men glemmer å se sammenhengen mellom politikere som heller bruker skattepengene på seg selv og valgkamp og det faktum at folket ikke vil betale skatt. Jeg tenker at slik har det sikkert vært i Norge også. Jeg tenker at det kan bli bedre, at det må bli bedre, og håper at min egen politiker skal vinne valget om litt under tre uker og at han kommer til å sørge for at flere skattepenger skal brukes på det skattepenger skal brukes til.

Utenfor vinduet ser det ut som at den andre syndefloden har meldt sin ankomst. Luften innendørs kjennes lettere enn på lenge, og jeg tar meg i å håpe at en eller to av akkurat de politikerne som har tatt de 40 millioner offentlige kronene som skulle brukes til å pusse opp de offentlige skolene i distriktet her jeg har kontor og i stedet bruker dem på egen valgkamp, blir skyldt ned i kloakken med regnet. Så blir byen litt renere i det minste for en liten stund.

Advertisements

Read Full Post »

Plutselig tilbake

Dagene går i hverandre. Innimellom skjer det så mye at jeg ikke har tid til å sette meg ned og samle tankene for å skrive, andre gangen skjer det så lite at jeg ikke skjønner hva jeg skulle skrive om. Eller kanskje ikke lite, men ikke akkurat så mye nevnverdig.

Jeg var i Norge, kom hjem fra Norge, det ble bestemt at vi likevel ikke selger bilen (neste gang tror jeg nok jeg blir konsultert først). Vi hadde et jordskjelv, det tredje på 5 måneder, men dette var mye kraftigere enn de andre og mye mindre hyggelig. De andre har vært myke, som om jorden har strukket litt på seg etter å ha sovet litt for lenge. Dette var skummelt, hardt og hakkete og ville ikke ta slutt. Dette var sinnajorden som ikke ville ha noen by på seg lenger. Ingen skade skjedd, men strømmen gikk og vi var uten telefonforbindelse lenge. Det ekstra skumle med jordskjelv er at selv om alt går fint akkurat der du er, kan det fort hende at den andre halvdelen av byen har falt sammen. Det skjedde ikke denne gangen, heldigvis. Jeg har forøvrig planlagt at det skal det aldri heller.

Det skjedde plutselig at jeg fikk jobb en dag. Noen trengte noen til å skrive en rapport og lage en presentasjon om norsk økonomis utvikling siden man fant olje for noen år siden og til i dag, og møtte tilfeldigvis på lyset i mitt liv som i all beskjedenhet kunne fortelle at ikke bare er han gift med en norsk kvinne, men denne kvinnen er tilfeldigvis også nesten verdens beste økonom, så hvorfor ikke spørre henne? Denne noen ringte meg og spurte hvor mye penger jeg ville ha for å gjøre jobben, og da han sa at tidsfristen var på 20 timer krevde jeg så masse penger i honorar at jeg var sikker på at han skulle si nei. Til min store overraskelse sa han ja, og jeg ble sittende hele natten og skrive rapport helt til jeg kunne levere inn noe jeg faktisk kunne stå inne for bare 16 minutter etter deadline. Ikke bare betalte de meg samme dag og var fornøyd med rapporten og presentasjonen, nå vil de sannelig også at jeg skal reise ut til havet der de holder til og være med på konferanse. Dessuten trenger de etterhvert en politisk økonomisk rådgiver. Om jeg ikke kunne være interessert i noe slikt? Jeg føler meg litt som en veldig liten jente som har jukset meg til å leke med de store barna, men jeg håper jeg får lov til å være med på leken en stund til.

Jeg har en orkidé med tre store rosa blomster som aldri ser ut til å bli leie av å blomstre, jeg skal feire bryllup om bare litt under 6 uker, jeg har kjøpt grønn té med jasminblomster i til å ha hjemme og drikke akkurat når jeg vil, funnet et fransk bakeri med verdens beste brød (helt sant!), som tilfeldigvis ligger rett ved siden av verdens beste treningsstudio (sikkert sant det også).

Jeg er fornøyd og forsvinner bare for små perioder av gangen, ingen grunn til fortvilelse.

Read Full Post »