Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for november, 2009

Hva er det De sier?

Spansk er desverre ikke et av de språkene som har fått høflighetsformen i andreperson luket ut med årene. Her i Mexico driver de i det minste fortsatt med den høflige  tiltaleformen De, til min store fortvilelse. Det er ikke så greit å skulle forholde seg til reglene for høflig tiltaleform for en norsk pike, og spesielt ikke så lenge disse reglene er fryktelig uklare og veldig uskrevne.

Ifølge meg selv bruker man høflighetsform for å markere respekt, for eksempel i omgang med noen som er betraktelig eldre enn deg selv, eller i omgang med ukjente. Det er greit. Jeg sier De til foreldregenerasjonen til mine jevngamle (som sier du tilbake). Med mindre jeg føler at vi er egentlig mer venner enn at vi pleier omgang kun fordi jeg tilfeldigvis kjenner barna deres, da våger jeg meg til å bruke du, men jeg er liksom alltid i tvil om det er helt greit eller ikke.

Når det kommer til serviceytere, tror jeg det er høflighetsformen som gjelder. Jeg synes i det minste det er mer komfortabel med å si De til servitører og butikkbetjening, med mindre de åpenbart er på min egen alder, eller de bruker du-formen først. De bruker gjerne du-formen på Starbucks, restauranter med en utpreget ung stil, eller i de internasjonale kleskjedene. Jeg bruker De-form med dørvakten her vi bor, men sier du til hushjelpen, som alltid svarer med «Som De vil, Frue» (det er et svar som er så formelt at jeg nok aldri kommer til å bli spesielt komfortabel med det).

De sier en tommelfingerregel er at hvis noen sier du til deg, er det greit å være dus tilbake, men jeg kommer ofte i tvil i omgang med professorer på universitet der jeg går. Jeg holder meg til du med de relativt unge professorene jeg har ukentlig kontakt med (i klassen min er det delt, størsteparten bruker du når de snakker til professorene, men noen få sier De), mens når jeg snakker med den litt eldre professoren som er leder for mastergradsprogrammet mitt, sier jeg De. Det begynte å føles unaturlig etter første gang vi var på fest sammen og han sjanglet ustø hjemover lenge før midnatt, og allerede nå har jeg lange samtaler med meg selv hvor jeg diskuterer hvorvidt jeg skal holde på høflighetsformen eller bytte over til du når jeg begynner på et av fagene hans til våren.

En argentinsk jente jeg kjenner bryr seg ikke med høflighetsformene i det hele tatt. Om det er fordi de ikke driver med slikt i Argentina, eller om det er fordi hun kan gjemme seg bak merkelappen utlending hvis noen skulle bli fornærmet, er jeg ikke helt sikker på, men jeg vurderer sterkt å benytte meg av taktikken hennes selv.

Og forresten – hvis det er noen der ute på internett som har et regelverk for bruk av høflighetsformer i Mexico tilfeldig slengende i en krok, tar jeg det i mot med stor takknemlighet.

Reklamer

Read Full Post »

Tante Milla

Lille Nevø ble endelig født i går, og ble entusiastisk tatt i mot av besteforeldre, tanter og onkler på sykehuset. Etter et hastekeisersnitt (av medisinske grunner. Noe som er litt…ironisk…i og med at på akkurat dette sykehuset foregår 95 % av alle fødsler ved keisersnitt, mens min svigerinne helst ville føde uten å måtte kuttes opp på midten), og en times hvile for seg selv ble min svigerinne trillet inn på sykehussuiten sin, der hele familien ventet. Meksikanere er påfallende glade i å ha mennesker rundt seg hele tiden. Eller kanskje det ikke er det at de liker det så godt, men heller at det ikke faller dem inn at det går an å ha det annerledes. Jeg tror for eksempel at hvis jeg var i samme situasjon som min svigerinne ville jeg forlange å være alene, men det var en tanke som ikke slo noen andre.

Da foreldrene fikk møte sønnen sin for første gang fire timer etter fødselen (en annen merkelig ting – det er noe inne i meg som sier at mor og barn burde få være sammen hele tiden fra fødselen av, men jeg vet ikke helt hvor jeg har det fra. I de tre dagene de skal være på sykehuset har barn og foreldre her 6 timers samvær per dag), var det omringet av søsken, foreldre og svigerforeldre, og da min svigerinne gjorde første ammeforsøk var det med assistanse fra mor, svigermor, mann og to sykepleiere.

Lille Nevø er forresten en vidunderlig liten skapning, med lys og glatt hud, bollekinn og en bitteliten munn som sutter på alt som kommer innenfor rekkevidde.

Jeg er tante tante tante.

Read Full Post »

De besteste browniesene

Jeg liker veldig godt å bake. Eller egentlig så liker jeg veldig godt å spise gode bakte ting. Siden verden er slik at det du baker selv på kjøkkenet gjerne blir veldig mye bedre enn det du får kjøpt, har jeg innsett at det er like greit å lære seg å bake selv. Det har jeg fått til ganske bra, skal jeg si det selv, og mitt bakehøydepunkt var en dag for et par måneders tid siden da jeg endelig, etter mange år med prøving og feiling, jeg kunne ta verdens beste brownies ut av ovnen.

Som jeg har kommentert tidligere ville det være nokså urettferdig for verden hvis jeg holdt disse for meg selv, så derfor er tiden kommet for at jeg deler dem med noen.

Så altså. Man tager det man haver. Det man haver er:

70 g hvetemel

1/8 ts salt

1/8 ts kanel

en håndfull valnøtter (50-80 g)

170 g kokesjokolade (dette handler jo om smak, jeg bruker en som inneholder ca 50 % kakao for det meste, men har også lagd dem med 70 % kakao. Begge deler blir veldig godt. En gang hadde jeg masse forskjellige sjokoladerester i skapet, og da ble det hele en god blanding av litt forskjellige mørke sjokoladevarianter. Den gangen ble det ekstra vellykket).

170 g smør (romtemperert)

3 egg (romtempererte)

200 g rørsukker (hvitt sukker fungerer også helt fint, men jeg liker dem best med mørkt sukker).

ingredienser

Ingrediensene x 2 (fra en gang jeg lagde dobbel oppskrift)

Begynn med å sette ovnen på 150 grader, og sleng inn nøttene i en form med en gang. Der skal de få stå til de er litt ristet. Hos meg tar det ca 10 minutter, men jeg bruker gassovn og den varmer seg opp ganske raskt. Prøv deg frem. Når nøttene er varme og lukter ristet, tar du dem ut og lar dem avkjøle seg. Med mindre du ikke liker nøtter. Da kan du jo lage romrosiner i stedet, men det har jeg ikke tenkt til å fortelle deg hvordan du gjør (google kan sikkert hjelpe).

Kle formen du skal bruke (ikke en stor form. En som måler ca 24 x 24 cm eller rundt der), med aluminiumsfolie, og smør folien. Jeg har en slik smørspray som jeg kun bruker til å smøre former med. Hvis du ikke har en slik kan du bruke en smørkladd, smeltet smør eller litt olje. Det er helt valgfritt.

kledd form

Form kledd med aluminiumsfolie. Ta-da.

Sleng sammen hvetemel, kanel og salt og sett til side.

Det er på tide å smelte sjokolade. Detkan du gjøre i et vanlig konvensjonelt vannbad, men hvis du har mikrobølgeovn anbefaler jeg å heller bruke det. Sleng inn sjokoladen (i en skål som ikke har metall i seg), og la stå til den har smeltet. Når sjokoladen er smeltet tar du smøret (i passelige biter) opp i sjokoladen og rører til smøret har smeltet og du har en fin sjokoladerøre. Dette tar innimellom litt lenger tid enn jeg synes er gøy. Da jukser jeg litt og setter hele blandingen inn i mikroen noen sekunder for drahjelp. Til slutt ser det slik ut:

sjokoladerør

Sjokolade og smør klar for action

Nå er det på tide å blande det hele sammen. Putt egg og sukker sammen i bollen til kjøkkenmaskinen (jeg elsker min KitchenAid, du har kanskje en annen eller ingen. Ikke fortvil), og bland sammen på middels hastighet i ca 2 minutter. Daskal røren se litt lysere ut enn den gjorde helt først. Skru ned til lav hastighet, og hell i sjokoladeblandingen. La blande i ca 30 sekunder. Ha så i melblandingen og la blande i ca 30 sekunder til. Stopp maskinen selv om ikke alt hvetemelet er ordentlig blandet inn. Det fikser du selv med en slikkepott. På dette tidspunktet bør valnøttene være avkjølte nok til at du kan hakke dem uten problemer. Ha de hakkede nøttene i røren og vend inn med slikkepott.

Ha røren over i formen og sett inn i ferdig oppvarmet ovn. La stå i 50-60 minutter. Ta dem ut når de er ferdige og la dem avkjøle seg i formen. Når de er avkjølte, løft opp det hele etter aluminiumsfolien (veldig hendig, altså), og del opp i passende browniesruter. Det passer fint å spise dem med et glass kaldt melk til.

brownies

Brownies som er spist opp for lenge siden

Read Full Post »