Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2010

Jorden skjelver!

Neida. Jorden skjelver ikke akkurat her jeg er, selv om den gjør det innimellom også. Men på Haiti var det nettopp jordskjelv. Et stort og forferdelig ødeleggende et. Avisene sier her at det er 100 000 døde og BBC sier 3 millioner berørte. Det er veldig mange mennesker. Veldig mange mennesker som fra før av var uheldige nok til å bo på et av de vodeligste og fattigste stedene det går an å bo i verden.

I Mexico er vi forferdede. For de som husker det store jordskjelvet i 1985, der halve byen datt sammen og 10 000 mennesker døde, er minnene om denne typen naturkatastrofer fremdeles friske, og Haiti ligger ikke spesielt langt unna. Dette har truffet foruroligende nærme hjemme for meksikanerne.

I dag har Lyset i mitt liv og jeg gitt penger til både Røde kors og Leger uten grenser. Begge organisasjoner har vært raskt ute med å få inn hjelp til området og har fokus på å hjelpe skadede og på å få drikkevann og mat til de berørte.

Jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme.

Advertisements

Read Full Post »

Årskavalkade 2009

Jeg er omtrent én måned for sen ute, men jeg har tenkt så lenge på at jeg skal lage en årskavalkade (når jeg skriver det kommer jeg på at det står litt uklart for meg hva en årskavalkade egentlig bør inneholde, men litt tekst og noen bilder tenker jeg bør holde), at hvis jeg ikke gjennomfører det kommer det til å føles litt som et nederlag.

Det er noe spesielt i det med å avslutte et år og ta fatt på et nytt et. Alt er egentlig som før, men likevel tenker man «nytt år, nye muligheter», tenker på hva som er bra og hva som er dårlig og vurderer eventuelle endringer. Jeg har bestemt at jeg skal trene mer, være flinkere til å skrive hjem til familie og venner, og dessuten være mer harmonisk. Jeg liker å være i indre harmoni, så det har jeg bestemt at jeg skal være nesten hele tiden. (Det hørtes mindre tåpelig ut før jeg skrev det ned, men jeg tror jeg skal holde fast ved det likevel).

Hvert år jeg har levd har jeg stort sett tenkt har vært bedre enn det forrige. Jeg håper i grunn det skal fortsette slik, for det ville jo være en kjedelig utvikling om det skulle bli motsatt helt plutselig. 2009 fulgte i det sporet, men kommer nok i ettertid til å være det store Endringsåret. Jeg flyttet til Mexico, giftet meg (2 ganger), brukte mye krefter på å bygge et nytt liv i en ny kultur, begynte mastergradsstudier på et helt nytt språk (det er ikke helt sant, men jeg hadde ikke akkurat hatt spansk som eneste studiespråk før, så det var ikke helt uten utfordringer) og i et universitetssystem som fungerer ganske annerledes fra det jeg var vant til fra før. For ikke å snakke om at jeg lærte meg å forholde meg til min nye meksikanske storfamilie (klisjéen stemmer!) og dessuten de sosiale kodene i den store vennegjengen som fulgte med ekteskapet.

Hvis jeg noensinne har gitt inntrykk av at dette har vært lekende lett, så har det vært helt helt feil. Jeg hadde vondt i magen de siste ukene før jeg flyttet til Mexico for et år siden. Litt fordi jeg plutselig kom på alt jeg la bak meg i Norge og litt fordi jeg innså at jeg visste veldig lite om hvilke utfordringer jeg kom til å møte etter flyttingen. I vårhalvåret drev lyset i mitt liv valgkamp (som han tapte), og dette betød samtidig at jeg ikke så noe særlig til ham mellom mars og juli. Jeg var kjemperedd for å begynne mastergradsstudier i Mexico, og det tok noen uker før jeg fikk med meg alt forelesere og klassekamperater sa. Jeg har lært meg til å sitte på første rad i klasserommet (for å ha øyekontakt med foreleser hele tiden og kunne lese hele kroppspråket deres bedre), og å ikke ta notater i timene (fordi jeg  fremdeles ikke helt får til å følge med i timen og notere samtidig). Mens lyset var arbeidsledig et par måneder etter valgkamp, og Lånekassen og universitet slo seg sammen i konkurransen om å være mest mulig vanskelig, ble jeg veldig flink til ikke å kjøpe noe som helst (bortsett fra mat, det er jo et slags nødvendig onde), og øvde meg veldig på å ikke ligge våken om nettene og bekymre meg over om vi kom til å kunne betale neste husleie. Året sluttet med at jeg gikk med vondt i magen igjen før jeg dro alene hjem til Norge for å feire jul med familie og venner (lyset  måtte jobbe og det var litt vanskelig å reise fra ham), og jeg begynte 2010 med å grue meg til å reise fra familie og venner i Norge for å dra hjem igjen til Mexico.

Men så gikk det så bra! Vårhalvåret var langt og vanskelig, men alt ordnet seg på et vis. Jeg fant mine egne venner og lærte meg de sosiale kodene jeg først var usikker på. I mai ble det overraskende Norgestur (på grunn av den svineinflunensaen, du vet), og jeg fikk en solid dose norsk vår og maistemning og dessuten med meg konfirmasjon i familien. Bryllupet gikk mirakuløst nok omtrent som vi hadde planlagt i juli. Nordmenn og meksikanere danset hele natten lang, og alle smilte hele tiden. Lysets arbeidsløshet gikk nokså fort over, og dessuten fikk vi være så mye sammen at vi nesten ble litt lei av hverandre. Det var fint. Til og med universitetet og Lånekassen ble til sist venner, noe som hadde relativt stor positiv innvirkning på livskvaliteten min. Studiene gikk til min store overraskelse helt strålende, og da jeg kunne avslutte semesteret med perfekt karaktergjennomsnitt var det den siste bekreftelsen jeg trengte for å endelig bli overbevist om at jeg valgte riktig da jeg lot økonomistudier være økonomistudier og i stedet satset på menneskerettigheter (jeg har jo tenkt til å redde verden, må vite).

Og det var kanskje oppsummeringen. Men når jeg nå ser over mangler det vesentligste, og det er følelsen jeg sitter tilbake med etter alt. Følelsen av takknemlighet, for jeg må jo være verdens heldigste person som har det så bra som jeg har det. For at utfordringene jeg har fått så langt aldri har vært større enn at jeg har klart å løse dem, og dessuten at jeg innser hvor mye jeg har lært av dem i etterkant. Optimismen som gir meg tro på at selv om det er mye galt i verden er det mulig å endre på det. Det er bare snakk om at vi må gjøre en innsats. Alle sammen.

Det fine med å bygge et nytt liv er de nye vennene

Det beste med å bygge et nytt liv er de nye vennene

Mexico er fint. Her fra Acapulco på vestkysten.

Mai i Norge. Sol, grønne trær, bunader, trekkspill og dans på plenen.

Med lyset i mitt liv

Så giftet vi oss. De beste gjestene. God vin. Dansing hele natten.

I Mexico gjør de ting litt annerledes enn hjemme. For eksempel heter Alle Helgens-aften De dødes dag. Da ærer man de døde, peker nese av døden og omgir seg med hodeskaller. Helst laget av sukker.

1.juledag. Først danset vi så lenge vi fikk lov, siden gikk vi ut i magisk sneeventyr.

Read Full Post »