Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for oktober, 2010

Ventetid

Jeg har lange og nokså kjedelige dager. Jeg pusler litt hjemme, organiserer skap og strikker litt innimellom, men aller mest venter jeg. Om en uke har vi termin, nurket og jeg, men akkurat nå kjennes det ut som at jeg kommer til å bli den første kvinnen i historien som går høygravid for alltid. Det er ikke egentlig et scenario som frister spesielt mye. Den siste uken er jeg blitt så stor og tung at det til og med er slitsomt å ligge – uavhengig av hvor mange spesialputer jeg bruker til å bygge redet mitt med om kvelden.

Lyspunktet er selvfølgelig at jeg innser at nurket logisk sett nok kommer ut før heller enn senere, selv om det er veldig vanskelig å helt tro på det. Og at om bare to dager lander nurkets mormor i Mexico for å være hos oss i en hel måned! (og hun har lovet å ta med norsk sjokolade!)

Read Full Post »

Fra veggen på nurkets rom

Jeg truet med bildeblogging for et par dager siden, og sannelig om jeg ikke gjennomfører det i dag.

De siste månedene har jeg brukt mye tid og energi på å få ferdig alt til babyen kommer og nå begynner endelig rommet hennes å bli nokså ferdig. Det er i det minste ferdig malt i lysegrønt og lysegrønnere (og sånn for effektens skyld malte jeg et hvitt tre på veggen der sprinkelsengen skal stå), det meste av babytingene er pent organisert i skuffer og skap, og det eneste som mangler nå er i grunn å få på plass møblene. Vi har bestilt en hvit kommode av en møbelsnekker (som så langt har brukt to måneder på å ikke levere, men jeg har høye håp om at den endelig kommer på plass i neste uke), og dessuten har vi kjøpt en hvit sprinkelseng som også bør leveres snart.  Det er ikke det viktigste at babyrommet står klart, for babyen skal få sove i en moseskurv inne på vårt soverom, og der har jeg også satt opp stellestasjon og lagt klart det viktigste av klær og tøybleier. Barnerommet trenger altså ikke å være 100 % klart før nurket kommer til verden, men JEG vil jo helst at det skal stå klart (og helst for en måned siden), sånn mest for mitt eget mentale velvære. Og selv om nurket skal sove i kurven sin om natten, kan det jo være hun vil like å ligge i sprinkelsengen sin innimellom sånn på dagtid. Der kommer hun nemlig til å få det veldig fint, med uro som lager musikk og snurrer rundt og det hele.

fra en annen vegg på nurkets rom

Og sånn for avslutningens skyld kan jeg vise frem verdens fineste lille tøykanin som kom dettende på døren i dag i en hemmelig eske sendt helt fra liksom-utvidet-familie i New York! Hun er økologisk, og lappen som var surret fast rundt halsen hennes viste at hun kommer fra miYim . Hun er så fin at hvis nurket ikke blir venn med henne tar mor gjerne over kaninvennen.

Helene Harefrøken?

Read Full Post »

…du går lang søndagstur med en venninne og etter to timers iherdig gåing (i bedagelig tempo og med innlagte pauser, selvfølgelig) oppdager at du egentlig bare har beveget deg noe slikt som 1000 meter i distanse, men likevel er veldig veldig stolt over den lange treningsøkten du har lagt bak deg.

Når jeg tenker meg om tror jeg det er første gang jeg har gått så lang tur siden august en gang. Jeg begynner egentlig å bli klar for å få kroppen min for meg selv igjen.

Read Full Post »

Baby, baby, baby

Jeg gjør det igjen og igjen. Forsvinner til nesten alle har glemt meg og så kommer jeg plutselig tilbake. Jeg kan ikke love at det aldri kommer til å skje igjen. Kan ikke love at ikke dette er det siste verden får høre fra meg på millaxico frem til for eksempel mars neste år. Men det er jo aldri min intensjon. Jeg liker å skrive. Jeg liker å ha et sted å gjøre det. Jeg liker  å fortelle om ting som skjer og ikke skjer et annet sted enn på telefon, på skype, på facebook eller hvor det nå skulle være, der alt er så mye mer privat enn her, selv om det innimellom blir motsatt.

Siden sist har jeg oppdaget at jeg er en redebygger. Leiligheten her vi har bodd i halvannet år og aldri helt kommet oss til å få ferdig møblert (fordi vi har prioritert å bruke penger på andre ting enn møbler, fordi de møblene vi vil ha ikke finnes i butikkene, fordi vi har hatt viktigere ting å gjøre enn å lete etter møblene vi vil ha i stadig nye butikker), er nå plutselig nesten akkurat sånn vi hadde tenkt å gjøre den hele tiden. Vegger er malt, møbler bygget eller kjøpt ferdiglaget, stellestasjon står ferdig utrustet (med tøybleier spesialtimportert fra nabolandet i nord og bittesmå plagg som er ferdig vasket og pent sammenbrettet helt klare til bruk), spedbarnsvuggen er ferdig oppredd med lammeskinn og hjemmestrikket lappeteppe, og dessuten er skap og skuffer organisert og omorganisert og organisert igjen. Min nye hobby er omorganisering av skap. Og dessuten støvtørking. Det hadde jeg jo egentlig ikke trodd på forhånd.

Nurket er helt ferdiglaget inne i magen og bruker visst nå tiden på å legge på seg til hun finner ut at dagen er kommet for å hilse på verden. Det kan i prinsippet skje på hvilket som helst tidspunkt mellom nå og midten av november, og jeg håper i grunn at det er snart, for så stor og tung i kroppen som jeg er nå har jeg ikke lyst til å være så veldig mye lenger.

Og som du kanskje allerede har skjønt så er jeg ikke spesielt flink til å holde løftet jeg ga meg selv om å ikke bli enn slik mamma som bare snakker om babyen sin hele tiden. Akkurat nå går det ikke i så mye annet enn babyforberedelser, babytanker og strikking av babytøy (og dessuten omorganisering av skap).

Det er mulig at bildebloggingen starter snart. Med babyting, altså.

 

 

Read Full Post »