Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘den nye verden’ Category

Å stulle

Jeg husker veldig godt alle gangene jeg er blitt spurt «Og hva skal du egentlig ta deg til i Mexico?», og jeg har svart at jeg skal være husmor, sånn på spøk, også har vi ledd en stund.

Men nå har jeg regnet etter, og jeg bruker altså skremmende mye tid på husarbeid (selv om vi har en pike som kommer og vasker gulv og klær og stryker for oss en dag i uken), så mye tid at jeg ikke en gang vil si hvor mye. Og i går, da jeg stod på kjøkkenet og bakte brød og braset med tre-retters middag til 14 personer (svigermor ble imponert, og det var i grunn det det hele handlet om),  innså jeg endelig at jeg er blitt en sånn kjønnsstereotyp som jeg vanligvis blir sint av bare å tenke på.

Vær så snill å ikke si det til noen.

Read Full Post »

Uting:

  • Etter to uker med fabelaktig januarvær (25 grader og sol hver dag), er det nå kaldt ute. Typ 12 grader. Som er virkelig kaldt i et land som ikke driver med innendørs oppvarming. Dessuten regner det. Jeg er værsyk og lar meg virkelig ikke fornøye.
  • Sa jeg at det er kaldt?
  • Nevnte jeg at man ikke driver med innendørs oppvarming? Dette medfører for eksempel at stort sett alle timene jeg tar på universitet foregår hutrende og med hakkende tenner. Klassen min er relativt enig med meg i at våren godt kan komme tilbake snart.

Fine ting:

  • Når det er kaldt og det regner, har jeg en strålende anledning til å nekte å rikke meg fra vår veldig veldig, men altså veldig store seng. Aktuelle aktiviteter som kan bedrives herfra er for eksempel internettsurfing, soving, titting på av the Wire (ja, den siste ordkonstruksjonen høres ganske merkelig ut for meg også), kakaodrikking og isspising. Gode ting.
  • Jeg har begynt å drømme på spansk (under dagens tretimers siesta etter universitetstid i tidligere ovennevnte verdens største seng). Dette er bra fordi jeg tross alt lever i et samfunn som ikke godtar så mye annet enn spansk innen kommunikasjon seg i mellom. Når jeg snakker i søvne er det derfor en fordel om det skjer på spansk.
  • Snart kommer mannen i mitt liv hjem fra sitt arbeid og i stedet for røkelse og myrra og lignende kjedelige gaver, har han med seg en slik oljeovn som kan flyttes fra rom til rom og gjøre vår tilværelse varmere, og dessuten jordbær, til konsumpsjon sammen med tidligere nevnte iskrem.

Read Full Post »

Jeg er her

Da jeg kom stod den og ventet – vår nye altfor store leilighet møtte meg med nymalte vegger og tomme rom med tomme garderobeskap og tomme kjøkkenbenker. Jeg kom, nå er jeg her, og den altfor store leiligheten er blitt til et hjem.

Da jeg kom stod han og ventet – han jeg skal bygge et liv med. Han hadde armene så fulle av roser at han måtte leie inn en flyplassmann til å hjelpe meg med bagasjen. Sammen kjørte vi ut i byen som han sier har vært så tom uten meg. «Det bor 20 millioner mennesker her, men de teller ikke helt når ikke du er her», sa han alvorlig, og vi spiste italiensk pizza og drakk vin sammen for første gang på fire måneder.  «Jeg er her nå», svarte jeg timer senere, før jeg sovnet med armene hans rundt meg.

Jeg er her. Det slår meg når jeg ser ut av vinduet om morgenen, når jeg kjøper yndlingsavisene mine i aviskiosken på hjørnet, når jeg går ettermiddagstur i parken og kjenner solen varme mot kroppen. Neste gang jeg setter meg på et fly mot Norge, er det for å dra på besøk.

Jeg. Er. Her.

Read Full Post »

Jeg pakker alt jeg eier ned i esker, bager, kofferter og søppelsekker og håper at resultatet på magisk vis til sist skal passe inn i British Airways sine (ganske romslige) bagasjekrav.

Jeg har samlet ganske mange eiendeler i løpet av min beskjedne levetid, og til tross for at jeg gjør mitt beste for å bli kvitt alt overflødig hver gang jeg flytter, har jeg åpenbart ikke vært flink nok. Fremdeles eier jeg alt for mange ting. Ting jeg ikke trenger, ting jeg aldri kommer til å bruk for igjen og ting jeg kanskje aldri hadde bruk for til å begynne med, men som jeg likevel ikke helt vet hva jeg skal gjøre med annet enn å ta med videre.

Jeg pakker sammen alt jeg eier, og alt som ikke kastes eller gis bort skal snart pakkes opp igjen i et helt annet land på et helt annet kontinent.

Å grueglede seg: å både grue seg og glede seg på samme tid.

Read Full Post »

…sånn på permanent basis er ikke gjort uten videre, bare så det er sagt. Riktig visum, oppholdstillatelse, arbeidstillatelse og bryllupstillatelse er arbeidskrevende nok å skaffe i seg selv, men for å få tak i hvert enkelt av disse aller høyst nødvendige dokumentene kreves det en rekke papirer jeg ikke har for vane å løpe etter til daglig. Dette har i dag medført at Millatid er blitt fordelt mellom tur til politistasjonen for å søke om å få vandelsattest (ja, man må faktisk søke om å få vandelsattest. Er de redde for at hvis vandelsattester blir fritt tilgjengelige kommer ikke politiet til å få tid til annet enn å skrive ut vandelsattester?), og å sitte på telefonen med folkeregisteret. Nå skal det sies at folkeregisteret synes å være bemannet av verdens aller hyggeligste og tålmodigste mennesker, og dette kommer godt med når Milla maser om forskjellige typer attester på at hun ikke allerede er gift, i tillegg til fødselsattest og til alt overmål vil ha det på spansk (som oppsiktsvekkende nok lar seg gjøre uten større oppstyr). Men nå, hvis altså alt går i orden med politi og folkeregister, er papirstyret nesten over. Det eneste som da gjenstår er et obskurt stempel som meksikanske myndigheter krever på alle papirer. Det skal jeg begynne å tenke på en gang neste uke.

De siste årene har det vært mye forflytning mellom kontinenter, men jeg har ikke vært med på nødvendig papirarbeid i denne størrelsesordenen før. Heldigvis er det ikke noe jeg skal gjenta for mye i fremtiden. Byråkrati og jeg er ikke kjempegode venner, akkurat. Dessuten skjønner jeg ikke helt hvorfor det skal være så vanskelig å flytte litt på seg. Ja til fri migrasjon og en verden uten grenser!

Rett over jul er det altså farvel for en lang lang stund til fine lille Norge. Før den tid håper jeg det kommer mer av julesneen som har lagt seg utenfor vinduet her jeg bor nesten inne i Nordmarka, og at den legger seg lenge nok til at jeg rekker en skitur eller tre mellom eksamenstidsslutt og flyttetid. For langrennsføre er det ikke så mye av i Mexico by.

Read Full Post »