Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘samfunnsbevisst’ Category

Det er regntid, men de siste ukene har det sett ut som at værgudene helt hadde glemt akkurat det. I dag har de bestemt seg for å ta igjen det tapte.

For seks uker siden var Mexico på lock-down fordi slik influensa som du kanskje har hørt om. Samtidig som nyheten om influensaen ble kjent sluttet turistene og komme. Noen av dem har kommet tilbake igjen, men ikke nok til at restaurantene i turistsoner har åpent mer enn tre dager i uken, ikke nok til å åpne de 19 hotellene på den karibiske kysten som holder stengt fordi de ikke har noen gjester. Jeg har det bra, der hvor jeg bor er det restauranter, men på toppen av finanskrisen som allerede stjal arbeidsplasser, står titusenvis flere meksikanere nå uten jobb på grunn av et virus. Et virus!  Nasjonalproduktet kommer nok ikke til å komme seg igjen i år og kanskje ikke en gang neste år, men de som har mest merker uansett lite til hva som foregår, og det er de som har mest som styrer landet. De klager over at folket ikke vil betale skatt til å bygge veier, sykehus og skoler, men glemmer å se sammenhengen mellom politikere som heller bruker skattepengene på seg selv og valgkamp og det faktum at folket ikke vil betale skatt. Jeg tenker at slik har det sikkert vært i Norge også. Jeg tenker at det kan bli bedre, at det må bli bedre, og håper at min egen politiker skal vinne valget om litt under tre uker og at han kommer til å sørge for at flere skattepenger skal brukes på det skattepenger skal brukes til.

Utenfor vinduet ser det ut som at den andre syndefloden har meldt sin ankomst. Luften innendørs kjennes lettere enn på lenge, og jeg tar meg i å håpe at en eller to av akkurat de politikerne som har tatt de 40 millioner offentlige kronene som skulle brukes til å pusse opp de offentlige skolene i distriktet her jeg har kontor og i stedet bruker dem på egen valgkamp, blir skyldt ned i kloakken med regnet. Så blir byen litt renere i det minste for en liten stund.

Advertisements

Read Full Post »

Så det er ganske dramatisk å bo i Mexico akkurat i dag. I går kveld slapp myndighetene nyheten om svineinfluensaen, og plutselig stoppet Mexico by.  Det er interessant å se hvordan noe ingen tenkte på i går har halve byen løpende rundt i panikktilstand i dag. Alle skoler og universiteter er stengt (jeg tilbragte derfor dagen stort sett alene og innendørs, utenfor smittefare – sånn når jeg ikke var ute i gatene og tittet på bylivet), noe som ikke har skjedd siden det store jordskjelvet i 1985 da 10 000 mennesker døde i Mexico by. I tillegg er teatre, museer og bibliotek stengt, mens konserter avlyses og planlagte fotballkamper spilles uten publikum.

I går var helseminister José Ángel Córdova på nyhetene og snakket fryktelig alvorlig om hvordan man skal unngå folkemengder, kollektivtransport og å kysse og klemme på andre mennesker. Det er lettere sagt en gjort i en by med 20 millioner mennesker der det anses som direkte uhøflig å ikke hilse ved å kysse på kinnet, men det ser ut til at man gjør forsøk på å høre på ministeren. Apotekene er utsolgt for munnbind og C-vitaminer, og da jeg kjørte gjennom byen etter å ha spist middag ute på en tom restaurant, var gatene tomme og mange av utestedene stengt.

Men hvor farlig er egentlig dette svineinfluensaviruset? Offisielle dødstall sier litt mer enn 60 døde og noen hundre smittede. Uoffisielle tall fra de samme offentlige kildene sier 300 døde, og et estimat på ytterligere 2 millioner døde hvis man ikke får begrenset epidemien. Med slike dystre tall er det absolutt på sin plass med de drastiske tiltakene som nå er satt inn, og jeg vil egentlig anta at så lenge har en så høy bevissthet rundt smittebegrensning som det jeg har sett i byen i dag, kommer denne influensabølgen til å gå over like fort som den kom.

Og sånn i hemmelighet, helt for meg selv, håper jeg egentlig at universitetene holdes stengt på mandag også.

Read Full Post »

Pål

Jeg satt på huk på fortauet og gjennomsøkte den store vesken min i søken etter den lille vesken, med håp om å finne mobiltelefonen min i prosessen, da jeg ble var et par føtter som hadde stoppet rett foran meg.

«Har du noen småpenger å avse?», spurte en myk stemme, og da jeg tittet opp så jeg rett inn i de slitne, men muntre, øynene til en spinkel skjeggete mann kledd i en slitt dunjakke.

Hvis det er noe jeg har mye av etter en av dansekveldene mine, er det gjerne småpenger, så jeg lette frem en liten neve veksel og rakte dem til ham.

«Du er den første som har sett meg i dag», sa han, idet han tok mot pengene.  Jeg kjente et stikk av dårlig samvittighet mens jeg tenkte på alle gangene jeg i løpet av julehandelen har løpt forbi medmennesker som har bedt om min hjelp på gaten, uten å verdige dem et blikk en gang. Jeg har ikke alltid penger å avse, eller tid til å stoppe, men et blikk som annerkjenner en annens eksistens og kanskje et smil koster ingenting. Hverken tid eller penger.

Han heter Pål og er bostedsløs. Mens jeg ventet på nattbussen holdt han meg med selskap, mens vi snakket om verden, om kjærligheten, om fattigdom og om hvordan ting ikke alltid går slik man hadde tenkt. Da bussen min til slutt kom, fikk jeg en klem med ønske om en god jul. Pengene han fikk av meg, betydde kanskje at han hadde mulighet til å skaffe en kopp kaffe, men jeg tror opplevelsen av å bli sett av noen var mye viktigere.

Det er snart jul, og i den anledning håper jeg at du, internett, husker på alle de som har det litt vanskeligere enn deg selv. Gi bort et smil til de du møter – sørg for at du ser menneskene rundt deg. Og hvis du har noen timer å avse i det nye året håper jeg du vil vurdere å melde deg som frivillig hos Fransiskushjelpen, som driver oppsøkingstjenester på gaten, og som hver eneste dag ser de som trenger å bli sett mest.

Read Full Post »

mirakel har skrevet om Om heroin på resept. Et forslag som Venstre ligger an til å foreslå i sitt stortingsvalgprogram for 2009 og som  helseminister Bjarne Håkon Hanssen denne uken har tatt opp til debatt. Jeg applauderer helseministeren og er uenig med mirakel.

Det er på høy tid at det tenkes nye tanker rundt behandling av tunge rusmisbrukere. Norge har mellom 11000 og 15000 sprøytenarkomane og i fjor registrerte Kripos 244 dødsfall relatert til narkotika. Bak disse tallene skjuler det seg, spesielt når man også tar pårørende med i betraktning, et enormt antall tragiske menneskesjebner som til sammen utgjør et samfunnsproblem vi rett og slett ikke kan overse.

Spesielt heroinavhengige har dårlige forutsetninger. Køene til Legemiddelassistert Rehabilitering (LAR), som omfatter blant annet behandling med subutex og metadon, er lange og kravene som stilles for å få slik behandling er strenge. Lettere tilgang til LAR og dessuten et opplegg rundt LAR som er mer fleksibelt enn i dag, er del av det jeg mener må gjøres. I tillegg er det i dag enkelte som får innvilget LAR-behandling og som likevel opplever at det ikke er nok. Det er disse som kan ha nytte av heroin på resept, eller heroinassistert behandling.

Forsøk med heroinassistert behandling fra Danmark og Sveits viser formidable resultater – både for den enkelte pasient og for samfunnet. Der det offentlige tilbyr heroinassistert behandling mister organisert kriminalitet markedsgrunnlaget som tunge heroinmisbrukere tidligere utgjorde. Mindre etterspørsel fører til at tilbudet kveles og at det illegale heroinmarkedet forsvinner. Dermed også finansieringen til en rekke andre kriminelle aktiviteter. Og suksesshistoriene er mange; i Zürich sank nyrekrutteringen til heroinmiljøet med 82% etter at byen innførte heroinassistert behandling. I Tyskland, der syv byer har innført prøveprosjekter med heroinassistert behandling, har overdosedødsfall sunket med 40 prosent. Samtidig trenger ikke lenger de som får behandling gjennom det offentlige å finansiere rusforbruket sitt, det være seg gjennom kriminalitet, tigging eller prostitusjon. Slik reduseres også narkotikarelatert kriminalitet.

Å åpne for heroinassistert behandling i Norge vil selvfølgelig ikke si at at man skal stikke en heroinsresept i hånden på alle som vandrer inn på et legekontor og ytrer ønske om det. Heroin må være et alternativ til den LAR-behandlingen som tilbys i dag. Et tilbud som må utvides betraktelig og som må gjøres mer fleksibelt. Behandlingen som gis skal heller ikke være evigvarende – den må følge en realistisk og målrettet nedtrappingsplan, med færre doser over gitte tidsrom og mindre doser av gangen.

Jeg mener at hvor godt et samfunn er kan måles ut fra hvordan det behandler sine svakeste. Å åpne for heroinassistert behandling handler om å gi enda flere rusmisbrukere, noen av de svakeste blant oss, en ekstra sjanse. Det synes jeg alle mennesker fortjener.

Read Full Post »