Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘gamle dager’

Den skadede

«Du sa du ville legge meg i en eske med bomull og bære meg rundt i lommen din», sa han, mens han dultet borti meg med en vottekledd hånd og så på meg med verdens grønneste øyne.

«Jeg skulle blåse inn såpebobler til deg», svarte jeg. «Så du kunne leke med dem og være glad».

«Også sa du jeg har pene øyne», fortsatte han.

«Du har det», mumlet jeg. «Kanskje verdens peneste».

Vi ble litt forlegne begge to og så ned. Jeg dultet ham tilbake. Han la en arm rundt skulderen min og ga ryggen min en kort klem.

«Og at jeg lukter godt selv om jeg røyker».

Jeg lente meg mot halsen hans og forsøkte å fange lukten jeg husket fra lenge siden. Da jeg fant den fulgte det ingen minner med. Ingen glemte følelser. Ingen bilder av andre ganger jeg gjorde det samme.

Han trakk den grønne luen lenger ned over krøllene sine og reiste seg for og gå. Jeg fulgte ham med blikket til han var ute av syne, mens lettelsen seg inn over meg. Tusen bomullskledde esker med såpebobler i ville ikke kunne redde ham fra seg selv, men likevel er det alltid noen rundt ham som prøver.  Det er godt å vite at det er lenge siden det var meg.

Advertisements

Read Full Post »

Vi var 200 studenter som hadde slitt oss gjennom det første store skumle økonomiemnet på samfunnsøkonomistudiet. Innføringsfagene høsten før var lett oppvarming til dette. Vi snakker 10 timer undervisning i uken, ved siden av egenstudier og en karakter som skulle utgjøre 2/3 av karakterene det semesteret. Jeg hadde vært ivrig del av kollokviegrupper, brukt mye mer enn det uttalte målet på 37,5 timer i uken på universitetet og da eksamensdagen i mai endelig kom, satt jeg klar i eksamenslokalet, breddfull av den nervøse selvtilliten som følger med å kunne pensum frem og tilbake etter fire måneders daglig pugging.

I det oppgavene ble delt ut senket eksamensstillheten seg over lokalet, og den tidligere nevnte eksamensnervøsiteten (på dette tidspunkt uten selvtillit), steg ukontrollert helt til jeg satt med mitt eget eksemplar på pulten foran meg. Deretter gikk det bare nedover. Jeg leste gjennom oppgaven én gang. Så leste jeg gjennom oppgaven én gang til. Jeg bladde tilbake til forsiden for å lese emnekoden på nytt og fikk bekreftet at jeg faktisk hadde møtt opp til riktig eksamen. Rundt meg enset jeg fortvilte ansikter i det jeg en siste gang leste gjennom oppgaven og igjen kunne konkludere at jeg ikke skjønte noe_som_helst.

Jeg kom meg på et vis gjennom eksamen den dagen. Etter å ha kontrollert at jeg faktisk hadde klær på meg (for det er jo litt bortkastet å slite med eksamensløsning, hvis man egentlig bare har havnet midt oppe i et «åh-nei-jeg-er-på-skolen-og-har-glemt-å-ta-på-meg-klær»-mareritt), regnet jeg som best jeg kunne på formlene som var satt inn blant all teksten jeg ikke skjønte noe som helst av, og som ved et mirakel ikke bare stod jeg på eksamen, jeg klarte også hårfint å dra meg over laveste godkjente karakter. Eksamensfesten den kvelden var ganske laber og av typen «nå drikker vi for å glemme, dere», og heldigvis har det stort sett gått bedre med meg og eksamener siden den gang.

Og alt dette for å si at i dag brakte eksamenstiden løs igjen for fullt. Om tre uker har jeg en bachelorgrad!

Read Full Post »