Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘regnværsdager’

Uting:

  • Etter to uker med fabelaktig januarvær (25 grader og sol hver dag), er det nå kaldt ute. Typ 12 grader. Som er virkelig kaldt i et land som ikke driver med innendørs oppvarming. Dessuten regner det. Jeg er værsyk og lar meg virkelig ikke fornøye.
  • Sa jeg at det er kaldt?
  • Nevnte jeg at man ikke driver med innendørs oppvarming? Dette medfører for eksempel at stort sett alle timene jeg tar på universitet foregår hutrende og med hakkende tenner. Klassen min er relativt enig med meg i at våren godt kan komme tilbake snart.

Fine ting:

  • Når det er kaldt og det regner, har jeg en strålende anledning til å nekte å rikke meg fra vår veldig veldig, men altså veldig store seng. Aktuelle aktiviteter som kan bedrives herfra er for eksempel internettsurfing, soving, titting på av the Wire (ja, den siste ordkonstruksjonen høres ganske merkelig ut for meg også), kakaodrikking og isspising. Gode ting.
  • Jeg har begynt å drømme på spansk (under dagens tretimers siesta etter universitetstid i tidligere ovennevnte verdens største seng). Dette er bra fordi jeg tross alt lever i et samfunn som ikke godtar så mye annet enn spansk innen kommunikasjon seg i mellom. Når jeg snakker i søvne er det derfor en fordel om det skjer på spansk.
  • Snart kommer mannen i mitt liv hjem fra sitt arbeid og i stedet for røkelse og myrra og lignende kjedelige gaver, har han med seg en slik oljeovn som kan flyttes fra rom til rom og gjøre vår tilværelse varmere, og dessuten jordbær, til konsumpsjon sammen med tidligere nevnte iskrem.

Read Full Post »

I skapet

«Milla», sukket han oppgitt, og banket på døren igjen. «Det er virkelig på tide at du slipper meg inn».

Jeg satt sammenkrøpet inne i et av skapene på vårt store, tomme, og dessuten godt låste, soverom, som enda ikke var klart til å sove i. Av og til vil jeg bare gjemme meg for verden, være stille for meg selv og stirre inn i en vegg, og skap egner seg ypperlig til slik gjemming. Det er bare det at det ikke alltid passer veldig godt for de rundt meg når jeg plutselig får behov for å være alene. Spesielt når de rundt meg består av et stykk mannen i midt liv, som en stund før hadde vært i feil ende av et av mine beste forsøk på å drepe med blikket noensinne. Han var dessuten ganske forvirret. Altså, hvem løper egentlig og gjemmer seg i et skap etter førskolealder?

Han stod utenfor og banket på soveromsdøren. Jeg gjemte meg inne i et av skapene med tårer i øynene og vurderte mulighetene for å få flybillett tilbake til Norge på en halvtimes varsel.

Det ordnet seg til sist. Jeg kommer nok ikke til å kjøpe noen flybillett på en stund, soverommet er ikke tomt lenger, og skapene er for fulle til å gjemme seg i. Men altså. Da jeg forsøkte å lure meg selv til å tro at det kom til å være en lett sak å reise sin vei for alltid (eller i det minste på ubestemt tid), tok jeg altså feil.

Read Full Post »