Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘vår’

Morgen

Da jeg slo opp øynene i dag morges slo det meg med et sjokk at jeg ikke var hjemme i Mexico i verdens største seng. En blekblå himmel var spent ut over et takvindu over sengen jeg lå i, og plutselig husket jeg hvor jeg var – etter 20 timers reise kom jeg i natt endelig hjem der familien bor, og da jeg tuslet ned for å starte dagen møtte fjorden, solen og lysegrønne løvtrær meg. Den siste halvtimen har det passert omtrent tre biler og to spaserende menn på veistykket jeg kan se fra vinduet her jeg sitter. Det er nesten for idyllisk, for rolig, for harmonisk, men jeg merker at roen i scenen utenfor vinduet sprer seg inn i meg.

10 dager. Jeg skal være 10 dager her i dette herlige lille rolige hjørnet av verden. Og nå skal jeg spise grovt brød med brunost til frokost.

Reklamer

Read Full Post »

Det er vår ute, noe som til daglig betyr skyfri himmel og veldig behagelig temperatur utendørs. Jeg har benyttet dagen til å tusle alene rundt på markedet i San Ángel. Alene, ikke bare fordi jeg gikk uten medbragt selskap, men fordi jeg følte meg litt som den eneste besøkende på hele markedet, som vanligvis renner over av mennesker. I dag fant jeg parkering helt uten vanskeligheter, og oppdaget til min store overraskelse at markedet er mye mindre enn jeg trodde. Grunnen til at det vanligvis tar så lang tid å få sett alt man vil se, er at man må slåss seg gjennom menneskemengden. I dag var jeg ferdig på en under en halv time, noe som i det minste er personlig rekord. På min vei gjennom markedet møtte jeg på to gode venner av meg som tilfeldigvis er kirurger. De gikk uten munnbind og lo litt da jeg spurte om ikke alt dette influensastyret er noe overdrevet. Det var de helt enige i at det er, også forsikret de meg om at vi ikke har noe å bekymre oss over.  Det var litt fint å høre – det er jo alltid hyggelig å ha kirurger på sin side.

Likevel er jeg i ferd med å pakke kofferten. Alle radiostasjonene kjører lange infosnutter om hvordan man bør benytte disse dagene med en stengt by til å være innendørs og tilbringe kvalitetstid med familien (bare familien – ingen blanding, tusen takk), så nå ta jeg dem på ordet og i kveld drar jeg hjem til familien på noen dagers besøk. I Norge.

Se opp, saltlakris, brunost og melkesjokolade – Milla er på vei tilbake.

Read Full Post »

Tekopper og sol

Det er vår, virkelig vår, og det ligner veldig på det jeg hele livet har vært opplært til å kalle sommer. Heldigvis er jeg ikke så nøye på begreper og slikt alltid, så jeg går med på at det er vår, smører et ekstra lag med solkrem i ansiktet og går ut i det fine været. Om våren går man nemlig ut i det fine været, det har jeg lært hjemme der på den andre siden av Atlanterhavet. Der har man brunost og saltlakris og dessuten friskt og kaldt vann fra springen. Her har jeg ingen av delene, men jeg har vår, varm asfalt og sommerfugler og innimellom er det også helt greit.

Jeg prøver å bli meksikansk så godt jeg kan. Nå har jeg prøvd i tre måneder, men jeg synes fremdeles ikke taco er spesielt godt og hver dag forbanner jeg spanske verbformer som ikke alltid helt vil samarbeide. Jeg spiser ikke taco fordi jeg ikke tåler lukten av bearbeidet mais og hvert verb har noe slikt som 17 eller 18 tider i tillegg til 6 bøyninger i hver tid, og jeg har taket på det, jeg har hatt taket på det lenge, men fremdeles er jeg ikke helt der jeg bør være.

For noen dager siden skalv jorden. Jeg satt i solhjørnet mitt i stuen helt uten sol, for det var midt på natten og resten av byen sov. I det minste de delene av byen som noen gang sover. Plutselig var det som om jeg fløy, underlaget mitt var ikke spesielt fast lenger og først da jeg la merke til lampene som svingte fra side til side og bråket fra persiennene som slo mot hverandre skjønte jeg at det var et jordskjelv. Da var det allerede over og siden da har jorden for det meste holdt seg på plass der den skal være.

Jeg drikker grønn té, slik jeg pleier, spiser kornblanding til frokost og steller med orkidéen min. Det er mange hverdager i Mexico. Jeg tror jeg liker det.

Read Full Post »