Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Nytt år og slikt

Ting jeg har lært av å prøve meg på serieblogging (jeg snakker om Millas jul som rakk å bli omtrent 4 episoder lang):

  • Jeg kommer aldri til å bli spenningsforfatter (er det et begrep?)
  •  Jeg kan like gjerne gi opp å blogge hver dag.
  • Veldig hverdagslige ting blir ikke nødvenigvis mer spennende og mindre hverdagslige bare fordi man   skriver dem ned.
  • Fine bilder av vesletrollet blir tatt godt i mot, bilder av pyntede trær skaper mindre entusiasme. I fremtiden er det mulig jeg tester ut bilder tatt utendørs vs. bilder tatt innendørs, bilder av bamser vs. bilder av dyr, bilder av rotete gulv vs. bilder av ryddige gulv etc.

Hvis noen i verden sitter utilfreds igjen med brennende spørsmål om årets Millaxicojul kan jeg avsløre: Det ble importert berlinerkranser, serinakaker, sandnøtter og dessuten en mormor fra Norge. I tillegg kom det en klippekrans og karamellpudding fra eget kjøkken. Alt ble fortært innenfor et foruroligende kort tidsrom.

Julenissen kom på besøk natt til 1.juledag, men ingen så ham. Det er konkludert med at julenissen nok bare har tid til å besøke barna i Norge ordentlig, mens han i resten av verden bare stikker fort innom med presanger. Det er jo logisk? De hellige tre kongene sveipet innom natt til 6.januar med sin presang til vesletrollet. Vi andre var åpenbart ikke snille nok i fjor til å fortjene presang.

Det ble til slutt spist julegrøt rett før nyttårsaften, men *noen* hadde glemt å legge i mandel. Det var ingen mandelgave i sikte heller, så det kan hende forglemmelsen var kaldt beregnet.

Det ble kokkelert flerfoldige liter hjemmelaget gløgg tidlig i desember, til stor glede i den utvidede meksikanske familien, men det ble ikke gjentatt til julaften. Julaften ble det i stedet servert en fin liten kalkun, hvitløkspotetmos og bacalao. Bacalaoen og kalkunen ble stort sett fortært fra separate tallerkener. Vi var 10 stykker til middag, og det hele ble akkompagnert av en passelig dose stress og familiedrama.

Tre nøtter til Askepott ble avspilt på DVD litt før jul og til neste julefeiring har vi også sikret oss Reisen til Julestjernen. Innen den tid har riktignok nyinnspillingenn sikkert rukket å komme ut på DVD også, så det kan hende vi må se begge.

Nyttårsfeiringen ble stillere og hyggeligere enn julefeiring. Vi var en pappa, en mormor og en mamma  med tilhørende festlige nyttårshatter til bords (vesletrollet sov). Det gikk med både god mat og god vin og ved midnatt sang ABBA inn det nye året før vi tuslet fornøyde i seng.

Og nå gjenstår det vel bare å ønske et videre godt år 2012 til alle.

Millas jul del 3

Juleaften nærmer seg i voldsomt tempo, selv om det ikke akkurat lyser julestemning av gatelivet her jeg bor. Her er det hverken julegater, sne eller spesielt mange nisseluer i sikte. Solen skinner som om den ikke engang har lagt merke til at det er desember, som vanlig inspirer de 22 gradene dagen nå har varmet seg opp til at fotgjengere har ikledd seg alt fra shorts og singlet (turister, det er ingen andre enn turister som går i shorts og singlet i hele Mexico City), til boblejakke, og det er nesten så man kunne glemt hele julen, hadde det ikke vært for at Starbucks er seg sitt samfunnsansvar bevisst og samvittighetsfullt stiller med hele tre spesielle julekaffer, og dessuten spesiallagde julepappkrus med isbjørner og tinnsoldater på.

Men jeg er glad for å kunne melde at jeg nå endelig har klart å bryte ut av juleapatien og at jeg nesten er i mål med å lage Mexicojul for Vesletrollet, Lyset i Mitt Liv og meg selv! Hurra og halleluja! Tenk så trist det hadde vært om det ikke ble jul i år. En bitteliten kalkun (bare 6 kg) er kjøpt inn til julemiddagen og ligger nå i kjøleskapet til tining. Det ser forøvrig ut som at det blir en litt større julemiddag enn jeg hadde tenkt og at vi i stedet for 3 voksne og et lite troll, blir 12 stykker til middag, og da er jo egentlig en bitteliten kalkun på bare seks kg kanskje i underkant av ønsket tilgjengelig matmengde. Jeg har store planer om å kompensere med enorme mengder tilbehør, dessert og dessuten julebakst. Det var en digresjon. Unnskyld. I tillegg til kalkunen er nå også treet ikke bare på plass i egen høye og svært skjeve person, det er nemlig også pyntet! Til de her i verden som mener at når treet har problemer med å bære vekten av sin egen pynt, er det muligens på tide å revurdere mengden ornamenter, vil jeg bare si med en gang at dere tar feil og at dette er en helt usaklig kommentar som jeg ikke under noen omstendigheter har tenkt å ta til meg. Millas juletremotto er fra og med desember 2011: MORE IS MORE! Treet har fått omtrent 1000 lys og noe sånn som 100 julekuler på seg (men ikke en eneste hjemmelaget julekurv, da det viser seg at vesletrollet motsetter seg barnearbeid), og jeg synes i grunn det er blitt riktig fint, selv om det altså er fryktelig skjevt, jeg ikke har funnet glitter til å ha på det og heller ingen stjerne til å ha i toppen. Jeg har tatt et bilde med telefonen min, som absolutt ikke yter det noen form for rettferdighet:

Millaxicojuletreet i all sin prakt

I tillegg har jeg begynt å bake, og det er julerelatert fordi jeg baker klippekranser som jeg gir bort, i serien «budsjettvennlige julegaver». Med tørre julekakesorter ligger jeg heller dårlig an. Jeg vurderte litt å lage pepperkaker (kanskje til og med et pepperkakehus!) eller peppernøtter, men sirup er visst en viktig ingrediens i tilberedelsen av pepperting og det har jeg ikke funnet i Mexico (og jeg vet ikke hva jeg eventuelt kan bruke i stedet). Berlinerkranser kommer fra Norge på lillejuleaften og krumkakejern har jeg ikke, så jeg tenker at med de syv sortene kan det egentlig være det samme.

Er julen allerede i havn i Millas Millaxico? Men hva med tre nøtter til Askepott? Og risengrynsgrøten? Er Milla blitt så meksikansk at hun helt har glemt å lage gløgg? Denne julethrilleren er ikke over før julen er det.

Millas jul del 2

Nå er jeg så fornøyd at jeg kunne slått hjul, hadde jeg vært akrobatisk anlagt. Jeg har nemlig store fremskritt å rapportere om her i min egne meksikanske julethriller (føljetong er muligens en bedre beskrivelse, men thriller høres jo veldig tøft ut).

Ikke bare er halvparten av presangene på plass, juletrepynten hentet frem fra skapet, julestjernekransesaken med bjeller på hengt opp på inngangsdøren OG den litt rare hvite nissemannen jeg fant på tilbud i fjor satt pent på plassen sin i sofaen. Neida – vi har også fått juletreet i hus!

Riktignok er juletreet skjevt (men sjarmerende skjevt, er det lov å si?), bare halvparten av lysene på fjorårets lyslenker vil lyse og det meste av juletrepynten er i kategorien «av-glass-og-derfor-farlig-for-vesletrollet» så det kan hende den nederste meteren av treet kun blir pyntet med hjemmelagede juletrekurver. Antall hjemmelagede juletrekurver i hus: 0. Dessuten er ingen av de nyanskaffede presangene pakket inn. Alt dette velger jeg for øyeblikket å overse mens jeg feirer det største julefremskrittet jeg har tatt siden 2010 med sjokolade og filmkveld.

Kommer vesletrollet til å måtte bruke dagene fremover til å flette julekurver? Har Milla helt glemt at en nøkkelingrediens i ordentlig autentisk norskmeksikansk familiejul er minst syv sorter småkaker bakt med kilo på kilo meierismør? Hva med gløgg, risengrynsgrøt og pepperkakehus? Og hva kommer til å bli servert til middag på juleaften? Den som leser får nesten helt sikkert se.

 

Millas jul del 1

Jeg har nå – helt utilsiktet og plutselig – klart å skape akkurat det jeg hadde tenkt til å unngå: julestress og bloggpress i mitt liv. Julestress fordi jeg plutselig tenker på alt som må gjøres og ikke er gjort, og bloggpress fordi jeg for det første ikke har lyst til å la internettet henge frustrert igjen uten å få greie på hvordan millas mexicojul faktisk ble, og fordi jeg like gjerne kan legge ned hele millaxico hvis det er slik at jeg bare skal komme med vage oppdateringer hver 6. måned. Og jeg vil jo ikke legge ned.

Med julen går det fremdeles heller trått. Siden i går har jeg kjøpt en presang, og dessuten pakket inn en presang som jeg allerede hadde liggende. Det vil si at det fremdeles er omtrent seksten presanger som ikke er kjøpt inn og et enda større antall presanger som ikke er pakket inn. Jeg vurderte et øyeblikk å legge ut bilde av dagens innpakkede presang, men den er pakket inn i butikkjøpt julepapir (blått med snekrystaller på) og har fått en liten krøll innpakkingsbånd i hjørnet. Den ble rett og slett veiet og funnet altfor lett til å vises frem på den store internetten.

I stedet – siden dette innlegget er skrevet først og fremst for at jeg ikke skal la det gå mer enn en dag mellom hvert innlegg (for den dagen blir så fort til mange måneder), og fordi det er en heller dårlig grunn til å publisere noe som helst – viser jeg frem bilde av vesletrollet på juleavslutning på stimulasjonsskolen i går.

Vesletrollet med hatt

…vet jeg slettes ingen ting, for her i huset er den eneste julen som er på gang foreløpig en rød glitrende plastsløyfe som henger på veggen i påvente av at vi skal få juletre i hus (sløyfen var dekorasjon på en presang jeg fikk for litt siden), og dessuten en snømannbamse med nisselue og ski på bena (ikke spør). Dessuten har vi jo adventsstaken med sine fire lilla lys, som lillerusken får være med å tenne (til stor forundring og begeistring for vesletrollet, litt mer slitsomt for mammaen som fortvilet prøver å holde styr på diverse adventsdikt, og gjerne ender opp med et vers fra tre forskjellige).

Til mitt forsvar er barnet mitt så vidt fyllt 13 måneder, så hun hadde uansett ikke skjønt så mye av pepperkakehusbygging, julekurvfletting, adventskalendere og deres like.

Nå overrasker kanskje ikke dette noen av dere der ute i internettet, men jeg må si jeg er ganske overrasket over meg selv. Jeg er nemlig kjempeglad i alt som er jul, begynner å smuglytte på julemusikk tidlig i november og sniker meg rundt i juleutstillingene i håp om et par sekunders julefølelse helt fra de settes opp tidlig i september (jeg bor fortsatt i Mexico. Meksikanere er gærne).

Men altså. Det er fortsatt over en uke til julaften (som forøvrig skal feires her, men i svært liten skala), så det gjenstår fremdeles mange dager som kan brukes til å få den berømte julen i hus. Hvis denne nyfunne bloggeånden holder seg, skal man ikke se bort fra at noe av forberedelsene dokumenteres med tekst og bilder også. Dette er dog ikke et løfte.

Blir det jul i Millaxicos Mexico i år? Går det an å pynte juletre uten å ha stjerne på toppen? Og hva lager man egentlig til julemiddag når ribbe er vanskelig å få tak i og en kalkun på 8 kg kanskje er litt mye mat for tre voksne? Følg med, så får du muligens svar.

Karbotrøbbel

Lillerusken har blitt flaskebarn. Stakkars liten, holdt jeg på å legge til, men det ser ikke ut som at hun lider spesielt mye når hun heller innpå flaske etter flaske med den billigste morsmelkerstatningen (den kjempedyre som legen sier hun skal drikke vil hun nemlig ikke ha). Jeg skulle gjerne ammet mye lenger, men så mistet jeg plutselig melken over natten (ikke all melken, det var jo fortsatt melk igjen, men langt fra nok for det lille monsteret vårt) like etter fredag 22.juli. Svigermor sier det nok kommer av sjokket og sorgen etter terrorangrepet, og det er kanskje noe i det.

En stor ulempe med at jeg ikke ammer lenger er at plutselig gikk energibehovet mitt veldig ned – og jeg som har vent meg til en så fin og veldig umoderne høykaloridiett (alle driver jo med lavkarbo om dagen, jeg gikk motsatt vei for melkeproduksjonen sin del). Jeg hadde det egentlig veldig fint på høykaloridiett, jeg. Jeg er jo for eksempel over gjennomsnittet glad i sjokolade og iskrem og cupcakes og andre søte ting, så nå som jeg må kutte kalorier (jeg skal ikke bli sånn lavkarbo, altså, bare gjennomsnittskarbo), merker jeg at det rett og slett er litt vanskelig. Bare hittil i dag har jeg for eksempel måttet ta meg selv i nakken for å unngå kjøp av donut (med sjokoladetrekk og vaniljekremfyll), baking av brownies og baking av kanelboller.  Akkurat det med bakingen var egentlig helt urealistisk frem til vesletrollet sovnet sånn litt over seks, men den donuten var nære på. Nå skal jeg skynde meg og lage en kopp te og finne noe å strikke på, så jeg holder meg unna bakingen resten av kvelden.

Ha en fin og karbolav (eller høy eller gjennomsnittlig) kveld!

9 mnd senere…

Lillerusken har rukket å bli 9 mnd gammel allerede! Blandt favorittaktivitetene er spising av papir og sko, leking med stikkontakter og dessuten å ta seg inn i skap og skuffer hun vet hun ikke får lov til å åpne. Dessuten sier hun mamma og «ba». «Ba» ser ut til å bety alt fra pappa til vann til leke. Mamma betyr mest mamma, og det er mamma veldig fornøyd med.

Hun har dessuten alle rundt seg godt tvunnet rundt lillefingeren. Vi visste vel kanskje at det skulle bli slik, men det er nokså imponerende like fullt.

veslemonsteret

sjefen